Hva er det egentlig med løping?

Noen skjønner ikke hvorfor man orker å løpe kilometer etter kilometer dag ut og dag inn. Det er ensformig og kjedelig. Hva i all verden kan være så gøy med å løpe etter en vei?

running

Det kreative rommet / Pusterommet

Når jeg tar på meg joggeskoene så skjer det noe. Hjernen begynner å jobbe og tankene flyr. Det er ingen som maser eller tar vekk oppmerksomheten min. Idéer spirer og kreativiteten myldrer. Plutselig har jeg svaret på det jeg grublet på i går kveld og verdensproblemene løses. Alt føles så klart når man løper.

Noen ganger kan jeg være mentalt sliten før jeg kommer meg ut, men om jeg klarer å tvinge meg gjennom de første 10 minuttene, så begynner jeg å merke treningsrusen. Hjertet har begynt å pumpe blodet rundt i årene og den innbitte grimasen begynner å gå over til et lite smil. Plutselig ser jeg detaljene rundt meg. Det kan være de fine fjellene, en fugl, et fint tre eller det fine lyset på himmelen. Løpeturen blir et fristed der man kan la tankene fly uten at det krever koordinasjon eller annen konsentrasjon.

Musikk som motivasjon

De gangene jeg akkurat har laget meg en ny spilleliste så tripper jeg etter å komme meg ut på løpetur. Da er det så mange sanger jeg vil høre på at jeg glemmer tiden og at jeg faktisk trener. Rytmen i sangene tar meg oppoverbakker og nedoverbakker. Jeg føler meg sterk og uovervinnelig.

Noen sanger som gir meg energi

Alexandra Stan – Mr Saxobeat
Snoop Dogg – Sweat
Usher – Yeah
Rhianna – S&M
Katy Perry – Last Friday night
Chevelle – Jars
Alice Cooper – Poison

oslomaratonmusikk

Sightseeingturen

Har jeg muligheten, så tar jeg alltid meg en løpetur når jeg er på et nytt sted. Det er en av de beste måtene å bli kjent på. Man får sett stedet på en helt annen måte enn dersom man hadde kjørt bil. Og når man løper, så rekker man over et større område enn dersom man hadde gått.

sightseeing

Venneturen

Det er ingenting som føles så effektivt som å både skravle med en venninne og trene på en og samme gang. Dersom man holder et lavt tempo, så går det kjempefint an å snakke. Man får ut frustrasjon og kan dele hverdagserfaringer. Man gir råd og får råd. Noen ganger ler man så man rister og løpeturen gir så mye mer enn bare selve treningseffekten. En time går aldri så fort som de gangene jeg får med en venninne på tur.

For meg er løpeturene langt fra kjedelige, men veldig varierte. Selv om kroppen er sliten gir løpeturen hodet overskudd. Jeg kommer alltid hjem med et stort smil om munnen og blir en bedre person for meg selv og for alle rundt meg.

Derfor er løpingen så viktig for meg.