New York Marathon levde virkelig opp til forventningene mine og i hver bydel vi kom til ble vi tatt imot som stjerner. Jeg har aldri tatt så mange high fives i hele mitt liv som i dag. Det er vanskelig å velge ut ett høydepunkt, for det var så mange av dem, men hvis jeg må velge ett så må det være da vi kom inn i Brooklyn og hørte jubelbrusen for første gang. Da fikk jeg gåsehud over hele kroppen.

Like etter målgang. Offisiell tid ble 4 timer og 57 minutter.

Tidligere verdensmester på ski Bente Skari løp på 3:11.

Utsikt mot Frihetsgudinnen på vei til Staten Island med ferga

Her forlater vi Manhattan

Verrazano bridge – brua som forbinder Staten Island med Brooklyn.

Ulrika Zotterman og jeg løp sammen i noen kilometer

Ekte bevis på at jeg er en New York Marathoner

Det var så utrolig mye morsomt som skjedde i løypa hele veien. Folk hadde kledt seg ut, det var musikk og tilskuerne hadde plakater. To av plakatene som gjorde mest inntrykk på meg var ‘Pain is temporary – Pride is forever’ og ‘Just remember how much you can eat after you finish’. Når pulsklokka sier at jeg har forbrent over 3000 kalorier, da er det lov å skeie litt ekstra ut i kveld.

Nå skal det feires!

Maratonhilsen fra New York City
Cecilie