Forfatterarkiv: cjosefsen

Årets første joggetur i marka

Den første joggeturen i marka føles nesten som når man slipper kalvene ut av fjøset for første gang. Man blir helt vill og hopper bortover fra tue til tue. Man snuser inn lukten av mose som om man aldri har kjent moselukt før og lytter intenst til sildringen fra bekken som om det er første gang man hører bekkesus. Siden det har tint så mye de siste dagene, så måtte jeg selvfølgelig ut å sjekke forholdene i dag, på selveste 17.mai.

lysloypesnow633

Det ligger ennå litt snø igjen i lysløypa, men det er nok ikke mange dagene før den har tint helt vekk.

lysloype633

river633

Hit men ikke lenger…

Tenkte å løpe til Tortenlikollen i kveld, men det er en klok fjellvettregel som sier «Det er ingen skam å snu». Da jeg så hvor mye vann det var i denne bekken, så tenkte jeg at det nok var bedre å snu enn å havne uti. Det gikk spor over, så noen er faktisk galere enn meg 😉

muddy633

På første joggetur skal man bli litt møkkete.

For meg finnes det ikke noen bedre avslutning på en fin dag med mye god mat og selskap enn en treningstur i nydelig kveldssol og temperatur på over 20 grader.

Mvh,
Cecilie

Styrketrening utenom det vanlige

Noen ganger har man en drøm som man håper en gang vil gå i oppfyllelse. Jeg har alltid hatt mange drømmer, både store og små. En drøm jeg har hatt lenge var å få ei skikkelig stor kveite på kroken og klare å få den velberga på land. Med to bestefedre som var fiskere har det vært naturlig å fiske mye gjennom hele barndommen og jeg har fått både stortorsk og storsei, men aldri kveite. Kveite er vel kanskje den fisken de aller fleste drømmer om å fange og turister kommer langveisfra for å oppleve dette i Norge, men kveita er ikke den enkleste fisken å fange på stang.

En sommerdag for noen år siden var vi ute med båten på fisketur da vi skulle få oppleve noe vi ikke var helt forberedt på.

Det har selvfølgelig vært en evig diskusjon i familien om hvem som egentlig fikk kveita. Jeg mener selvfølgelig at det var den som holdt stanga da den bet på som bør få størstedelen av æren, mens andre i familien mener at det er den som klarte å slite ut kveita og dra den opp som er den egentlige kveitefangeren.

Uansett hvem som blir kronet som den egentlige vinneren, så var det et veldig bra samarbeid. Jeg holdt stanga da kveita bet på, Flávio fikk den opp til overflaten og var også eier av fiskeutstyret, Erling huka kveita med fiskekleppen og Raymond var snartenkt og fikk festet en ekstra krok slik at vi fikk den ombord i båten samtidig som kameraet var i full gang.

Men vi må selvfølgelig ha litt intern konkurranse i familien så nå skal jeg trene mye styrke slik at neste gang storkveita biter på kroken så skal jeg dra den opp alene 😉

Slutt aldri å drømme for drømmer kan bli til virkelighet!
Mvh,
Cecilie