Stikkordarkiv: refleksjon

Hvorfor går du alene?

For en som har vært vant til å være aktiv gjennom hele livet kan overgangen til småbarntilværelsen være ganske brutal. Det er selvfølgelig helt fantastisk å få barn, men for en individualist som er vant til å være fri som fuglen føler man seg plutselig helt innelåst bak husets fire vegger. Det er ikke lenger mulig å stikke av når man vil, men man må være innenfor en viss nødanropssirkel klar til utrykning.

Etter en lang periode nesten uten trening, i en hverdag trimmet til godt over hundre, var det skremmende å se hvor elendig formen var blitt. Jeg var oppspist, ferdigtygd og godt sentrifugert.

Når man endelig får muligheten til å komme seg ut på tur igjen, så er det som om man har fått nye øyne. Aldri har det føltes så deilig å være ute. Det er nok ikke uten grunn at mange finner en helt spesiell ro på fjellet. Man kommer i nærkontakt med naturkreftene på en helt ny måte og blir satt på prøve. Plutselig er vi mennesker ganske små og det gir rom for ettertanke.

Jeg elsker å gå på tur sammen med andre, men noen ganger er det faktisk godt å gå alene. Da kreves det svært lite organisering og man er bare seg selv. Jeg har vært så heldig å få gå på mange fine toppturer de siste årene.

Her er noen bilder fra tidligere toppturer:

Veien til Riven

Veien til Riven

 

Riven

På toppen av Riven med utsikt mot Husøy

Segla

Møtte ei rype på veien opp til Segla

Segla – Ett var mine favorittfjell med et enormt stup rett ned i havet.
Kistefjellet

Fargespill en høstdag opp mot Kistefjellet

Sultinden

Snø på toppen av Sultinden

Flott utsikt fra Sultinden
Kvannaksla

Kvannakla – Fine fjellformasjoner på yttersiden av Senja

Mikkelfjellet

Mikkelfjellet var et fjell som satte meg på prøve, men toppen ble nådd og følelsen etterpå var helt fantastisk.

2. juni er Ti på topp-sesongen for sommerturene endelig i gang i Lenvik. Jeg gleder meg og regner med det er flere som også gjør det samme.

God tur!

Mvh,
Cecilie